Dag 60-og-noe-i-Kenya


"It is time to get up, the time iiis - seven o'clock." Og så står vi opp. Et kvarter senere. Til Marcy sin frokost, bestående av loff, et egg, en halv banan (er vi heldige - en hel!) og kenyansk te. Men vi supplerer med yoghurt, weetabix, norske knekkebrød, tartex og peanøttsmør... For når det er noen timer til neste gang vi spiser, må vi lade opp!

Men selv om frokosten er litt av dagens høydepunkt, er det noe som er bedre. Å gå nedover de brunrøde, tørre (og om det har regnet, svarte), humpete og hullete gatene i Kikuyu Town, for så å gå i sikksakk mellom de hundrevis av matatuene på holdeplassen - det er dét som er en god start på dagen. 129 til Wangige. Og mens vi sitter og humper på ødelagte seter mellom nysgjerrige kenyanere (noen av dem kjenner oss snart igjen), prøver vi å lade opp til en dag med undervisning, snørr, tårer, kos og latter. Neste matatu til Mwimuto tar tre minutter, og så er vi der - på veien til Vijiji Home of Light.

Og når vi går gjennom først den ene porten, og så den neste tredøren, roper "Habari!" til the "moms" og kommer inn den mørke døren til klasserommet vårt. Der venter de fem barna på oss, med hendene fulle av rot og øynene fulle av glede. Og så går det slag i slag, med engelsk, swahili og matte, med te-pause og barnesanger, "me is finished!", hysjing og kjefting og krangling og masse, masse kjærlighet.

I ett-tiden er vi ferdig på skolen, så vi tar alle de små plastikkstolene med inn, og ber for maten. "We close our eyes and we fold our hands dear God please bless us and the blessings we are about to get amen." Som regel spiser vi "nutritional rice," ris med noen bittesmå soyabiter i, andre ganger bønner, kål, githeri eller ugali. Og så leker vi, etter hvert som fler og fler av de tretti barna kommer tassende hjem fra skolen, i uniformer og skitne sko. Andre ganger snakker vi med lærer Anita, som vil vi skal finne en mann til henne fra Norge (noen interessert?), ler oss i hjel av moms'ene, eller koser med de to kattungene (som nå har blitt til én, etter at Gina ble spist av pappa-katten. sukk.)

Og så drar vi hjem. Til klesvask, zumba, styrketrening, bøker, dusjing, og middag klokken halv åtte. Til slutt - Prison Break! Før vi legger oss, skjelvende av spenning, med bøker og lommelykter i hendene. Slitne, lykkelige, glade, spente. Etter en hverdag i Kenya.

Hei igjen!
Etter en periode med særs lite oppdateringer er vi heldigvis back. In business. Dvs med sykt mange flere morsomme historier og bilder - men bare en liten smakebit, for øyeblikket!

                                                           

Til ære for Emilie, altså. 

Og til ære for Karina og Alf-Åge!